Cloroform - Cracked Wide Open


Cloroform
Cracked Wide Open
Kaaa Records 2005

Det koker i hodet til John Erik Kaada. Det er så mye musikk som må ut. To soloalbum, fem album med Cloroform og nærmere et titalls filmsoundtracks er det blitt til nå. Forrige utspill kom for bare et halvt år siden, og var et samarbeid med den musikalske villmannen og kulthelten Mike Patton (Faith No More, Fantomas, etc.).

Børge Fjordheim og Øyvind Storesund, Kaadas medmusikanter i Cloroform, spiller ellers med henholdsvis Morten Abel og Kaizers Orchestra.

Skulle man definere Cloroform på bakgrunn av bandmedlemmenes andre jobber, kunne man kanskje si at de deler uforutsigbarheten og den humoristisk sansen med Patton, popsensibiliteten med Abel og den barnslige gleden over å slå på ting med Kaizers.

Men det er selvsagt mer ved dette bandet enn dét.

Å sjangerbestemme Cloroform er som å prøve å presse en panikkslagen katt ned i en litt for trang eske. De greier å klemme veldig mye musikk inn i hvert eneste spor. Idet du har kommet inn i en groove eller begynt å nynne med på et refreng, kan du være sikker på at låta plutselig vil bråvende og ta en helt ny og overumplende retning. En pumpende funkrytme eksploderer i frenetisk thrashriffing bare for å ende opp i et refreng Lennon/McCartney kunne stått bak. Og bli ikke overrasket om du underveis blir utsatt for innslag av jazz, elektronika eller klassisk piano. Cloroform går heller ikke av veien for hverken pen falsettsang eller stygg brøling.

Men sjangeranarkiet til tross: Jo mer jeg hører på denne plata, jo mer oppfatter jeg den som et pop-album. Ikke pop i den forstand at musikken er billig eller lettkjøpt, men i den forstand at den er fengende, livsbejaende og vanedannende. Dette er popmusikk med edge, tuftet på like deler kåthet og spilleglede.

Eller for å si det sånn: Hvis du er ute etter noe å poge til på stuegulvet en lørdagskveld, er denne CD-en et utmerket alternativ.

Men den må være virkelig fæl å bli utsatt for når du er i bakrus.

Originalt publisert i Stimuli 5/2005
© Roy Søbstad

Kommentarer