Jackie Leven - Elegy for Johnny Cash

Jackie Leven
Elegy for Johnny Cash
Cooking Vinyl/Bonnier Amigo, 2005

Han er ikke så rent lite tøff i trynet, Jackie Leven. Tøff i trynet må man nemlig være for å skrive seg opp mot Johnny Cash slik Leven gjør på to av de nye sangene sine.

"Elegy for Johnny Cash" er sangen han forestiller seg Cash synge på sin vei fra denne verden og inn i den neste. Han synger ikke om Johnny Cash. Han synger som om han var Johnny Cash:

Lord don't make me wait too long
I'm already rich
Rich in the things I've seen and done
I'm already rich
I give thanks for the tears of all my friends
They moistened the mighty man within
Ah won't you bury me
Ah won't you bury me
Bury me - bury me, bury me in God

Og på "The law of tide" lar han Willard Grant Conspiracys Robert Fisher ta over mikrofonen og legge seg enda tettere opp til Cash enn det han selv greier. Resultatet kunne vært hentet fra Cash sin monumentale avskjedsplate "American IV: The man comes around". Så overbevisende er det faktisk.

Men Jackie Leven har flere historier å fortelle, flere elegier å synge.

Han synger om bokserne Sugar Ray Leonard og Roberto Duran. Han synger om arbeidere som har fått hendene ødelagt og sjelene knust, og om industrien som ikke lenger trenger dem. Han synger om kvinner han forlot, og om kvinner som forlot ham. Han synger om barndommens museum og leser et dikt til sin mor. Jackie Leven har mange avskjeder å ta.

Johnny Cash ville nikket anerkjennende.

"Elegy for Johnny Cash" er spilt inn i Libanon og mikset i Wales, med musikere og sangere fra Libanon, Hellas, USA, Nord-Irland, England, Wales og Skotland. Men de eksotiske klangene er mest for krydder å regne. Dette er ikke noe world music-abum. Jackie Leven høres fremdeles ut som den skotske country- og soulsangeren han alltid har vært.

Riktignok kan jeg styre meg for highlife-forsøket "All the rage", og en del av synthene han bruker låter både billige og utdaterte. Men låtene i seg selv er det ikke noe å si på. De er rike og frodige som menneskene og stedene han synger om.

Så har da også Jackie Leven nevene til en arbeidskar og øynene til en poet. Han er ikke redd for hverken store ord eller skitt under neglene. Han er ikke så rent lite tøff i trynet. (7/10)

Originalt publisert på Pstereo.no i 2005
© Roy Søbstad