Ryan Adams - Love Is Hell

Ryan Adams
Love Is Hell

I kjølvannet av Whiskeytown og "Heartbreaker" var det tydeligvis viktig for Ryan Adams å kvitte seg med alt. country-stempelet. I tilfellet "Love is hell" føles det ihvertfall mer naturlig å referere til U2, Coldplay og Jeff Buckley enn til Gram Parsons.

Temamessig befinner vi oss likevel i kjent terreng. Kjærlighetssorg, oppbrudd og den slags faenskap utgjorde jo grunnlaget også for "Heartbreaker". Men sammenlignet med "Heartbreaker" er "Love is hell" en nesten merkelig grå og begivenhetsløs plate. Den har liksom ikke annet enn monotont tungsinn, ofte på grensen til ren sutring, å by på. Adams lykkes riktignok i å kile lytterens hjerterøtter med tre-fire låter, men når plata har totalt seksten spor blir det for tynt. Og å gjøre en versjon av Oasis' oppskrytte "Wonderwall" og å plagiere Prince's gode, gamle "Purple Rain" trekker ikke akkurat opp helhetsinntrykket.

Det er en kjent sak at Ryan Adams måtte kjempe for å få gitt ut "Love is Hell". Lost Highway syntes angivelig at den var "for dyster", og slapp den ikke før Adams hadde gitt dem det antatt mer kommersielle "Rock n Roll"-albumet. Og da kom den i form av to EP-er. Først et år senere ble albumet gitt ut i sin opprinnelige form.

Jeg er ikke så sikker på at det var verdt kampen - ikke så lenge vi vet at han har bedre materiale enn dette på lager.

Men "Love is hell" beviser om ikke annet at Ryan Adams er bedre på Gram Parsons enn på U2. (6/10)

Originalt publisert på Pstereo.no i 2005
© Roy Søbstad