Saint Thomas - Children of the New Brigade

Saint Thomas
Children of the New Brigade
Racing Junior 2005

TERNINGKAST 4

Thomas Hansen starter på mange måter på ny frisk med sitt femte album. Artistnavnet er ikke lenger St. Thomas eller Sankt Thomas, men det mer internasjonalt klingende Saint Thomas. Han stiller med nytt band, og for første gang har han jobbet med en ordentlig produsent i et ordentlig studio. Han har til og med blitt kvitt den tidligere så Thor Heyerdahl'ske engelskuttalen sin. Vel, ihvertfall nesten. I presseskrivet understrekes det dessuten - med store typer - at man ikke ønsker fokus på noe annet enn musikken denne gangen.

Greit nok.

Spørsmålet vi må stille da, blir om Saint Thomas' fremdeles har sin surrete sjarm i behold - eller hva vi eventuelt har fått i stedet.

Den skranglete folk-pop'en han først ble kjent for, er det ihvertfall lite å spore av her. I stedet spiller han ut et større spektrum enn vi hadde grunn til å tro han hadde inne. Åpningssporet "LA Man" har Beach Boys-koring og et touch av jazz. På Herman Düne-coveren "Sheer Wonder" rocker han som den reneste Neil Young, mens han i "Dream On" høres rørende sårbar ut. Veldig fint. Gå heller ikke glipp av det skjulte bonussporet ("Like the Byrds"?) - en usedvanlig fengende hyllest til gamle pop-helter.

Thomas har dessuten noe viktig han vil ha sagt denne gangen. Hvis vi ser bort fra en søt kjærlighetssang og to historier om rare cowboyer, har "Children of the New Brigade" nemlig en tematisk rød tråd om hvordan mobbing skaper outsidere. Samtidig er det en hyllest til alle som går tør å gå sine egne veier. Den mørke "Instrumental Sound" er i så måte å regne som platas sentrale spor, med tekstlinjer som "Those were the days of no talking/Those were the days of instrumental sound".

Dette glir dessverre noen ganger over i klaging over hvor vanskelig det er å føle seg misforstått som artist, og det føles langt fra like gripende.

Men hvis man takler den fremdeles skjøre vokalen og de noen ganger haltende formuleringene, er det altså litt av hvert å sette tenna i her. Som låtskriver har Thomas Hansen fremdeles mye inne, og de grepene han har tatt siden sist var nok helt nødvendige for å holde den skakke historien om Saint Thomas gående.

Han sier det kanskje best selv: "Ikke le av dem som er litt rare, de kommer nemlig tilbake. Og da er de bedre enn deg."

Originalt publisert på Radioung.no i 2005
© Roy Søbstad