Stemningsfulle toner

Splashgirl
Arbor
(Hubro/Grappa)

TERNINGKAST 5

Splashgirl må finne seg i at det blir stilt høye forventinger til deres andre album. Både norsk og internasjonal jazzpresse var rause med godordene om debuten «Doors. Keys.», og om fjorårets konsert på Punktfestivalen var de direkte overstrømmende.

Bandet, som blant andre teller de tidligere «Konsen»-studentene Andreas Stensland Løwe og Anders Hofstad Sørås, møter forventingene med å ta det hele ned. De skarpeste jazzkantene fra debutalbumet er slipet vekk til fordel for melodier som beveger seg i lange, rene linjer. Splashgirl unngår all solobriljering. I stedet improviserer de sammen over noen få, renskårne temaer. Og de tar seg god tid. Musikken bare flyter av sted i sitt eget, uanfektede tempo. Bruddene kommer først når det hele står i fare for å bli stillestående og kjedelig.

Resultatet er en plate som er rik på stemninger og som gir lytteren en nærmest filmatisk opplevelse. «Arbor» fungerer like fint som soundtrack til dagligdagse gjøremål som til konsentrert lytting.

Et begrep som «improvisasjonsmusikk» – eller, for den del, «jazz» – kan sikkert virke avskrekkende på mange. Men for eksempel fans av de islandske post-rockerne Sigur Rós burde kunne ha glede av Splashgirl. Det samme gjelder de som liker en lyttervennlig, klassisk komponist som Erik Satie. Splashgirl er ikke skumlere enn som så. Nå som novembermørket kleber seg til vindusrutene, finner selv en gammel rocker som undertegnede roen til musikken deres.

Originalt publisert i forkortet form i Fædrelandsvennen 17.11.09
© Roy Søbstad