Håvard Rem
Innfødte skrik - Norsk svartmetall
(Schibsted Forlag)
TERNINGKAST 4
På begynnelsen av 90-tallet kunne man lett få inntrykk av at landet ble hjemsøkt av en satanistisk vekkelse. Mange var genuint redde, og ikke uten grunn. I perioden april 1992 til august 1993 ble det registrert i alt 14 kirkebranner, eller forsøk på kirkebranner, i Norge. På samme tid ble to brutale drap utført av sentrale skikkelser i det raskt voksende black metal-miljøet. Og i tabloidene figurerte Varg Vikernes, den gang mest kjent som «Greven», som den reneste Antikrist, en poster boy for absolutt ondskap.
I de 17-18 årene som har gått siden den gang, har det meste forandret seg. Black metal er nå vår største kulturelle eksportartikkel, Vikernes har sonet ferdig «livstidsdommen» sin og ingen leer på øyelokkene når et svartmetallband deltar i Melodi Grand Prix. Det er i grunnen rart at vi har måttet vente så lenge før noen har skrevet en skikkelig bok – på norsk – om fenomenet.
Noe overraskende er det Håvard Rem som har tatt jobben. Han har tidligere, blant mye annet, skrevet sangtekster for Morten Harket og bøker om Erik «Myggen» Mykland og predikanten Aril Edvardsen. Med «Innfødte skrik» gir han en grundig, kronologisk gjennomgang av svartmetallens, som han velger å kalle den, historie.
Mye av stoffet i boken vil være velkjent for mange, men den har likevel overraskende opplysninger å by på. Den populære myten sier for eksempel at sjangeren ble skapt av engelske Venom tidlig på 80-tallet og at Mayhem var det første norske bandet som tok opp tråden. Men Rem påviser at det for lengst glemte Tromsø-bandet 666 – eller SæksSæksSæks – slo dem med god margin. Allerede i 1982 opptrådte de, sterkt inspirert av Venom, med satanistiske tekster og scenen oversprøytet av okseblod.
Men Rem er mindre opptatt av slike kuriosa, eller drap og kirkebranner for den del, enn han er av å definere sjangerens utvikling og mange retninger. Han går grundig til verks og analyserer den både musikalsk, litterært, historisk, kulturelt, religiøst, politisk og geografisk. Faktisk er Rem så grundig at utlegningene hans etter hvert blir utmattende å henge med på. Flere intervjuer, som det han har gjort med vågsbygdingen Cornelius Jakhelln (Solefald, Sturmgeist), ville gjort leseropplevelsen rikere og vår forståelse for de involverte større.
Til gjengjeld får vi møte en kineser, en tamil, en italiener og en russer som alle har fått livene sine forandret av norsk svartmetall.
Mer påfallende mangler ved «Innfødte skrik», er at den verken er utstyrt med register* eller bildegalleri. Uten stikkord er det nesten umulig å lete seg frem i mengden av band, personer og begreper. Og uten bilder føles boken unødig fattig; black metal er ingenting om ikke en visuell sjanger.
Men dette er forbedringer som lett kan gjøres til en senere utgave. Innfødte skrik vil nok uansett bli stående som selve referanseverket om svartmetallens usannsynlige vei fra fryktet undergrunnsfenomen til nasjonal eksportartikkel.
*Etter at dette ble skrevet, har det vist seg at boken likevel inneholder stikkordregister. Anmeldelsen ble skrevet med utgangspunkt i en registerfri PDF-fil fra forlaget.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.03.10
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar