Kick Scene, Kristiansand
24. februar 2012
TERNINGKAST 5
Thom Hell er en artist det er lov å ha forventninger til. Det gjelder ikke minst i kveld. Ikke bare har han nettopp gitt ut sitt femte og kanskje aller jevneste album, «Suddenly Past», men Kick er også for hjemmebane å regne. Han vokste tross alt opp på Hånes like utenfor Kristiansand, og fremstår etter sine år som popstjerne i hovedstaden fremdeles som en sindig sørlending. Og selv om det burde vært flere folk i salen denne fredagen, er det aldri noen tvil om at han har kommet til sine egne.
At selvtilliten er på topp, viser Thom Hell ved å spille seg gjennom samtlige sanger fra den nye platen. Materialet er det slett ikke noe å si på, men det virker ikke som om publikum har rukket å få det under huden ennå. Responsen er i hvert fall nokså tilbakeholden under de første fem-seks låtene. Men fra og med den ukarakteristisk temposterke radiohiten «Tonight» begynner stemningen å lette. Og når denne første sekvensen avsluttes med det lange, skjønne tittelsporet, er det etablert en varm og fortrolig kontakt mellom scene og sal.
Noen veldig karismatisk scenepersonlighet er Thom Hell ikke. Anonymt antrukket i collegegenser og olabukser, fordeler han tiden sin mellom el-pianoet og gitaren. Småpraten hans er upretensiøs og selvironisk. Fokuset er, som det burde være, på musikken. Som melodiker og pophåndverker er det da heller ikke mange som kan måle seg med ham. Sjangeren er den klassiske kjærlighetssangen, og låtene hans har et gyldent skjær av tidlig 70-tall og amerikansk vestkyst, smakfullt tilsatt noen doser britisk vemod. Og på sitt beste fanger de virkelig kjærlighetens opp- og nedturer, det vakre og det såre, den boblende lykken og den tunge fortvilelsen - ofte alt sammen i løpet av tre-fire omtumlende minutter.
Når de nye låtene er unnagjort, er tiden inne for å plukke høydepunkter fra den solide katalogen Thom Hell har bygget seg opp siden debutplaten kom for åtte år siden. «Tired» er en av hans fineste og mest ukompliserte. «Right Here Now» er akkurat passe inderlig. «All Good Things» toppes med et crescendo som viser at det stilsikre bandet, som blant andre teller sørlendingene Asbjørn Ribe og Kjetil Grande, også kan støye. «Darling» er og blir en uimotståelig popperle, mens «Try», «Over You» og «One Step Up» avleveres med nesten ertelysten lekenhet. Og når Thom Hell avrunder kvelden med en mektig versjon av sin kanskje aller flotteste sang, «Don't Leave Me Heather», kan han trygt krysse av for hjemmeseier.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 25.02.12
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar