Gode vibrasjoner

Chris Robinson Brotherhood
Big Moon Ritual
(Silver Arrow Records)

TERNINGKAST 5

I Chris Robinsons verden er det fremdeles 1973. Der har sleng i buksene alltid vært på moten og en gitarsolo kan aldri bli for lang. Og har bandet først kommet inn i en god groove, er det ikke noe i veien for å strekke en låt ut i både 10 og 12 minutter. Sånt er det musikken selv som får styre.

På «Big Moon Ritual» er det lite igjen av Stones-boogien som Robinsons gamle band, The Black Crowes, først ble kjent for. I stedet går det nå i tilbakelent Grateful Dead-jamming. Mye av gleden ligger i å høre hvordan bandet, med gitarist Neal Casal i spissen, lytter til, reagerer på og spiller opp mot hverandre. På sitt beste skaper de både gysninger og glis. Samtidig gir de Chris Robinson rikelig plass til å vise hvilken sjelfull vokalist han er blitt.

Det hele låter så flott at man kan begynne å lure på om fyrens evige hippie-babling om frihet, brorskap og kosmiske vibber, faktisk kan ha noe for seg.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.07.12
© Roy Søbstad