Valentourettes
Kick Scene, Kristiansand
22. november 2012
Låtene til Jokke kommer til å leve så lenge nordmenn drikker øl.
TERNINGKAST 4
Hvis noen skulle være i tvil om statusen til Joachim «Jokke» Nielsen 12 år etter hans død, burde de ta en kikk på publikummet som kommer for å høre Valentourettes spille låtene hans: De er mange, de kan hver eneste tekst utenat og en stor andel av dem må ha gått på barneskolen i år 2000.
Den eneste måten å hylle Jokke på, er selvsagt å ta seg en fest. Og selv om det er torsdag og røykeforbudet hersker, er stemningen på Kick noe tilnærmet slik den var under gamle dagers Jokke-konserter. Det er ingen her som «går rundt og speller sjakk», for å si det sånn. Enkelte holder til og med Jokke-fansens aller dummeste tradisjon i hevd: Den evinnelige ølkastingen.
Låtarven er også i de best tenkelige hender. Petter Pogo spilte bass i Jokkes mest populære band, Valentinerne, på 80- og 90-tallet. Trommeslageren Runar «Kula» Johannessen og gitarhelten Petter Baarli var med i det senere, mer undervurderte Jokke med Tourettes. Sammen har disse tre, med familien Nielsens velsignelse, siden 2003 spilt over 200 konserter som Valentourettes. Vokalistposten har de siste årene vært bemannet av Tarjei Foshaug.
De gamle rockskinnene er noen karakterer i seg selv. Spesielt Baarli er et syn der han duckwalker sin vei over scenen, tilsynelatende helt uforandret etter 28 beinharde år med boogie i Backstreet Girls. Det kan ikke være mange i dette landet som er like kompromissløse i sin kjærlighet til rock'n'roll som ham.
Coverlåt-formatet har sine begrensninger, men Valentourettes gjør det beste ut av det. De er alt annet enn ærbødige og høytidelige i sin omgang med materialet, og låter nesten like sleivete som Valentinerne kunne gjøre. I Jokkes ånd forbrødres publikum og band i en tilstelning som er rølpete, svett og gjennomtrukket av alkohol.
Slik fortsetter sangene til Jokke å leve. Og så lenge sangene hans lever, lever også Joachim Nielsen.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 23.11.12
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar