Takk for dansen, Kaizers

Kaizers Orchestra
Ravnefest 2013
Ravnedalen i Kristiansand
28. juni 2013

Kaizers siste konsert i Kristiansand var akkurat som alle de andre konsertene deres. Fansen kunne ikke vært mer fornøyde.

TERNINGKAST 4

Det sier sitt om populariteten til Kaizers Orchestra at de bare to måneder etter å ha spilt for et stappfullt Kilden, kan komme tilbake til Kristiansand og spille for en stappfull Ravnedal.

Mye av forklaringen på populariteten ligger utvilsomt i den sterke merkevaren bandet har bygget seg med årene: Man vet hva man får på Kaizers-konsert. Man vet at man får gassmasker og oljefat, man vet at man får de låtene man liker best, man vet at man får et band som virkelig jobber for å tekkes sitt publikum.

Sånn var det i Kilden i vår, sånn var det på Samsen for 12 år siden og sånn er det i Ravnedalen i kveld.

De av oss som først og fremst tenker på rock'n'roll som en personlig – og kanskje aller helst spontan – uttrykksform, har sånn sett ikke stort å hente på Kaizers-konsert. Kaizers er en veloljet, gjennomprofesjonell underholdningsmaskin, og hver konsert er et nøye innstudert rituale. Virkelig spontanitet er det bare å se langt etter.

Men, bare så det er sagt, Fædrelandsvennens utsendte er antakelig ganske alene om disse tankene i Ravnedalen i kveld.

For publikum elsker sitt Kaizers. Helt uten betingelser. Selvsagt gjør de det. Janove Ottesen og hans ulastelig antrukne menn gjør jo alt for dem – svetter, flørter og gjør ablegøyer. Også spiller de unektelig bra.

Setlisten er til forveksling lik den i Kilden – utvalgte høydepunkter fra «Violeta Violeta»-trilogien ispedd mange gamle kjenninger. Uttrykket varierer fra det melodiske og sarte til det rå og bombastiske. Det er litt østeuropeisk ompa, litt rock og litt musikal. Stadig drønner det trolsk i fjellveggen bak oss, over oss og rundt oss.

Som kjent er Kaizers på avskjedsturné om dagen, og dette blir deres aller siste konsert i Kristiansand – i hvert fall inntil den uunngåelige gjenforeningsturneen.

Det er sikkert lurt av dem å gi seg på topp. Riktig nok er merkevaren solid, men enda en runde uten noen nye ideer eller innfallsvinkler ville virkelig ha vært å tøye strikken.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 01.07.13
© Tekst: Roy Søbstad/Foto: Jan Harald Helmersen, Festivalguiden