En av årets store høytider står for døren. Den skal selvsagt feires på den vanlige måten. Først samles vi en seks–sju–åtte stykker for å spille bowling (noe ingen av oss er særlig flinke til), så tar vi taxi til et lite hus i skogen (som alltid er iskaldt), hvor vi drikker White Russians (som er en ganske kvalm drink) og ser filmen «The Big Lebowski» (som alle har sett mange ganger før). Alt som skjer etter det, forblir i det lille huset i skogen.
«The Big Lebowski» har jeg sett et tosifret antall ganger nå. Det er en kriminalkomedie fra 1998, laget av Joel og Ethan Coen, som handler om kidnapping, avant garde-kunst, nihilister, en Creedence-kassett, et høyt verdsatt teppe, en avkappet tå og – selvsagt – bowling og White Russians. Det hele er akkurat så forvirrende som det høres ut. Plottet koker ned til en masse misforståelser. «The Big Lebowski» er egentlig en film om ingenting.
Likevel er den en av de mest underholdende filmene jeg vet om, en slik som bare blir bedre for hvert gjensyn. Og det samme kan sies om det meste Coen-brødrene har laget: «Arizona Junior», «Barton Fink», «Miller's Crossing», «The Man Who Wasn't There», «No Country for Old Men» og «A Serious Man».
Den vanligste kritikken mot disse filmene er at de mangler dybde og varme. Og det er noe i det. «Burn After Reading» handler for eksempel om noen hjernedøde egoister som gjør fæle ting mot hverandre – og bare det.
Men jo flere ganger man ser en Coen-film, jo tydeligere blir det hvor godt den er laget. Historiene er alltid mangefasetterte, replikkene endeløst sitérbare, hver karakter minneverdig, hvert bilde gjennomkomponert. Til syvende og sist handler det om filmglede i sin pureste form.
Og de som måtte savne varme, finner det i «Fargo». Forholdet mellom sheriffen Marge og hennes Norm er selve kjernen i historien, den nødvendige motvekten til all brutaliteten Marge møter i jobben sin. Joel og Ethan Coen kunne ikke ha skildret noe slikt uten å bry seg om personene de skaper.
På nyåret har den nye filmen deres, «Inside Llewyn Davis», norgespremiere. Mens vi venter på den, passer det fint å nyte noen av de gamle en gang til. Vi er en gjeng som samles for å se «The Big Lebowski» allerede neste lørdag.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.12.13
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar