Damien Jurado
Brothers and Sisters of the Eternal Son
(Secretly Canadian/Playground)
TERNINGKAST 5
Noe har skjedd med Damien Jurado. I mange år var han en pålitelig leverandør av utsøkt triste sanger fra USAs mest forblåste utkanter. Men så innledet han et tett samarbeid med Richard Swift fra The Shins, og på albumene «Saint Bartlett» (2010) og «Maraqopa» (2012) ble det lavmælte, tidvis knugende uttrykket hans gradvis erstattet av en til da ukjent lekenhet. Til og med tekstene ble lysere. Det var som om Jurados musikk gikk fra svart-hvitt til fire farger.
På «Brothers and Sisters of the Eternal Son» er forvandlingen fullbyrdet. Den utrøstelige trubaduren er blitt til en sonisk romfarer. Tenorstemmen er fremdeles den samme skjøre, men du kan ikke lenger gjette hvor låtene hans kommer til å ende. «Jericho Road» bygger seg for eksempel opp til et klimaks som mest av alt minner om Deep Purples «Child in Time». «Silver Donna» er seks minutter med chanting og suggererende rytmer. Avsluttende «Suns in Our Mind» kunne vært The Beatles anno «Magical Mystery Tour». Og hele veien er musikken klangfull og melodisk, varm som sommersol og livgivende som tropisk frukt. Det er en trip, mann.
Deluxe-versjonen av albumet kommer forresten med hele åtte bonusspor, alle sammen av høy verdi.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.01.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar