Warpaint
Warpaint
(Rough Trade/Playground)
TERNINGKAST 5
Warpaints andre album er akkurat slik oppfølgeren til en lovende debut burde være. Der «The Fool» (2010) var en utflytende collage av ideer og influenser, er «Warpaint» stram, fokusert og moden. Samtidig har Los Angeles-kvartetten tatt godt vare på sine sterkeste sider. De lager fremdeles vakker popmusikk, men skjønnheten er mer slående nå.
Låtene synes å være bygget opp rundt rytmer. Trommene hamrer nervøst og hakkende, bassen slår i mellomgulvet. Over dem kveiler gyldne synther og sølvskimrende gitarer seg inn og ut av hverandre. Og helt på toppen svever to kvinnestemmer, svale og liksom vektløse. Hva de synger om får man sjelden tak i, men den gjennomgående stemningen er en av mørk sensualitet.
Som på debuten går assosiasjonene ofte til 90-tallet. Mye her minner om sånt den britiske indie-labelen 4AD pleide å gi ut. Det er litt shoegaze, litt trip hop og en god del Cocteau Twins. «Disco/Very» skiller seg ut ved å være noe tilnærmet dansbar. Avsluttende «Son» høres ut som noe fra et Cat Power-album.
Mer enn noe annet oppleves likevel «Warpaint» som en helhet – en verden i seg selv, en man nødig vil forlate når man først har kommet inn i den. Det er bare å trykke «play» enda en gang.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 17.01.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar