onsdag 30. april 2014

Stemmen fra London


Damon Albarn
Everyday Robots
(Parlophone/Warner Music)

TERNINGKAST 5

Damon Albarn har aldri vært en artist som har "bydd på seg selv". Sammen med Blur skjulte han seg heller bak ironiske, Benny Hill-aktige ablegøyer og Gorillaz var – bokstavelig talt – et tegneserieband. Det mest overraskende med dette, Albarns første ordentlige soloalbum, er derfor at det så tydelig tar utgangspunkt i hans eget liv.

Musikken – veldig britisk, veldig urban, rik på tekstur og lekre detaljer – høres ut som om den er unnfanget alene i hjemmestudioet midt på natten. Albarn synger lavmælt, nærmest konverserende, om tapt uskyld og numment voksenliv. Oppveksten han forteller om er åpenbart hans egen – relasjonsproblemene og rusmisbruket like så – men disse sangene oppleves ikke verken introverte eller sutrete. Mer enn de handler om å være en bedrøvet, 46 år gammel popstjerne, handler de om å være menneske i vår tid.

"Everyday Robots" fanger følelsen av å være stuet sammen med pendlerne på London-undergrunnen tidlig en gråblek morgen, alle fortapt i hver sin smarttelefon. "Modern life" er, som vi lærte av Blurs andre album, "rubbish". Men ut av hverdagsmisèren har Damon Albarn laget mer atmosfærisk, meningsfylt og givende musikk enn gamlebandet hans noen gang gjorde.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 25.04.14
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar