Neil Young
A Letter Home
(Reprise/Warner Music)
TERNINGKAST 3
Av alle Neil Youngs fikse ideer opp gjennom årene, kan dette være den aller fikseste. "A Letter Home" er i sin helhet spilt inn i en Voice-o-Graph, et vinylinnspillingsstudio fra 1947 på størrelse med en telefonkiosk. Dette splitter nye albumet har derfor lydkvaliteten til en eldgammel, sprukken 78-plate.
Young får litt hjelp av Jack White på et par spor, men ellers er han helt alene med kassegitaren og munnspillet der inne i boksen. Og repertoaret er nesten like kuriøst som settingen: kun coverlåter, noe nytt og noe gammelt, noe obskurt og noe for lengst utspilt. Den primitive lyden kler noen sanger bedre enn andre. Mens Bert Janschs junkie-ballade "Needle of Death", en nær slektning av Youngs egen "The Needle and the Damage Done", får et passende spøkelsesaktig skjær, låter Willie Nelsons "On the Road Again" bare surt og stygt.
Det virkelige problemet er likevel selve den fikse ideen. Voice-o-Graphen skulle gi innspillingene en slags instant patina, men all susingen og skrapingen oppleves i stedet forstyrrende og inautentisk. Et bilde tatt med mobilen blir ikke til et polaroidfoto fra 70-tallet samme hva slags Instagram-filter du legger på det. Såpass burde Neil Young også skjønne.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.05.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar