Filmblogg: Mørkets opplevelser

David Fincher lar oss kjenne på ubehaget.

Neste fredag er det premiere på thrilleren "Gone Girl". Den er basert på Gillian Flynns bestselger, har Rosamund Pike og Ben Affleck i hovedrollene og kommer seilende på en bølge av god kritikk. Den viktigste grunnen til å ha høye forventinger, er likevel at "Gone Girl"er regissert av den mest intelligente, radikale og kompromissløse av alle amerikanske mainstream-filmskapere: David Fincher.

Finchers filmografi er ujevn. Han er en teknisk perfeksjonist og alltid visuelt interessant, men noen ganger – som i "The Game" (1997) og "Panic Room" (2002) – har han hatt for svake manus å jobbe med. Til gjengjeld har han to ganger vært nære ved å fange selve tidsånden: først med "Fight Club" i 1999 og så med "The Social Network" i 2010. Forskjellige som disse filmene er, handler de begge om helt sentrale temaer i vår tid – kapitalisme, fremmedgjøring, ubehaget i kulturen – og gjør det på fenomenalt underholdende vis.

Undertegnedes Fincher-favoritter er likevel seriemorderfilmene hans. I 2014 føles selvsagt hele sjangeren for lengst utspilt. Men det var Finchers "Seven" (1995) som – sammen med "Nattsvermeren" – definerte filmseriemorderen slik vi kjenner ham i dag. Og "Seven" står seg fremdeles.

Det er en film så mørk – så tvers gjennom desillusjonert på menneskenes vegne – at den aldri vil føles som annet enn en knyttneve i magen. I en skitten storby hvor det aldri slutter å regne, jager Brad Pitt og Morgan Freeman en morder som like godt kan være et geni eller en profet som en psykotisk sadist. Det hele ender med den mest utsøkt nedslående av alle avslutningsscener.

"Seven" ble en av 90-tallets mest innflytelsesrike filmer – stort sett på vondt. Da Fincher vendte tilbake til sjangeren med "Zodiac" i 2007, grep han den derfor an på en helt annen måte. I stedet for å fokusere på grusomme ugjerninger, er "Zodiac" en film om etterforskning og tekniske detaljer. Og etter hvert som saken bare synes å bli mer og mer kompleks, griper paranoiaen tak som en iskald klo. Om mysteriet til slutt er løst, lar Fincher det være opp til seeren å avgjøre.

Og nå er det altså klart for "Gone Girl". Igjen er det grunn til å tro at vi vil føle oss like ubekvemme som underholdt. Men når filmen er laget av David Fincher, er det gjerne umulig å se vekk.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 25.09.14
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Gone Girl": 20th Century Fox