Leonard Cohen
Popular Problems
(Columbia/Sony)
TERNINGKAST 5
"It's not because I'm old, it's not the life I've led," brummer Leonard Cohen helt til å begynne med på sitt 13. album på 47 år. "I have always liked it slow." Selvinnsikten og selvironien har 80-åringen med andre ord i behold.
Rent musikalsk er han – på sitt lett gammelmannsaktige vis – i det lekne hjørnet. Grunntonen er gjennomgående bluesy, men sangene er dandert med beats, blåsere, fele og – selvsagt – kvinnelige korister. Eksotiske, arabisklydende harmonier er med på å gjøre "Nevermind" til et av albumets beste spor.
Likevel er det Cohens ord og stemme som bærer det hele. Utrolig nok later gravrøsten hans til å ha blitt enda dypere. Den har dessuten fått en rå og ru kvalitet. Tidligere tiders forfører høres nå mest av alt ut som en gammel vismann. Og det er en rolle som passer like godt til den buddhistiske munken som den jødiske poeten i ham.
Noen ganger synger han til Gud og noen ganger til kvinnene, noen ganger om krig og noen ganger om kjærlighet. Ofte er det vanskelig å vite hvem som er hvem og hva som er hva. Men at sangene hans kan fremstå som gåter, vil bare være med på å gi dem lenger levetid. I motsetning til artisten og oss som lytter, kommer de ikke til å eldes.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.09.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar