Damien Rice
My Favorite Faded Fantasy
(Atlantic/Warner Music)
TERNINGKAST 4
11 år er gått siden irske Damien Rice slo gjennom med sitt høyt elskede debutalbum "O", og åtte siden han ga ut den ikke fullt så elskede oppfølgeren "9". I mellomtiden er Rice blitt forlatt av Lisa Hannigan, cellisten, duettpartneren og kjæresten som spilte en så viktig rolle på de to platene, og hatt all verdens tid til å synes synd på seg selv.
Slik høres det i hvert fall ut på "My Favorite Faded Fantasy". Alle de åtte sangene er nærmest bristeferdige av hjertesorg og selvmedlidenhet. Tar man med i betraktningen at Rice ikke er blitt noen større poet siden sist – bildene hans er ofte banale og rimene billige – kunne dette ha blitt trist på helt feil måte.
Men Damien Rice er en alt for flink låtskriver til at det skjer. Det hjelper også at han, under oppsyn av produsent Rick Rubin, har videreutviklet uttrykket sitt på forbilledlig vis. De mellom fem og 10 minutter lange sangene bygger seg opp fra sine skjøre, akustiske begynnelser til noen overraskende barokt arrangerte crescendoer. Det låter tidvis vakkert og tidvis voldsomt, og effekten er forløsende.
Hvis ingen fremtidige "Idol"-deltakere tar for seg "I Don't Want to Change You", lover jeg forøvrig å finne meg en hatt å spise.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.11.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar