Roy Andersson sier det rett ut: Han lager filmer for å forandre verden.
Ny film fra Roy Andersson er en sjelden begivenhet. På 45 år har den svenske regissøren ikke laget mer enn fem stykker. Til gjengjeld ligner ingen av dem på noe annet du har sett.
En scene fra morgendagens premierefilm, den nydelig titulerte "En due satt på en gren og funderte over tilværelsen", er typisk. Den utspiller seg i kafeteriaen på en ferje. En av passasjerene har fått et illebefinnende og ligger urørlig på gulvet. Rundt ham diskuterer ansatte og medreisende hva de skal gjøre med bestillingen hans. Det ville jo være for galt å la reksmörgåsen og starkölen gå til spille.
Den jordnære, men samtidig absurde situasjonen er filmet i en eneste lang tagning. Kameraet står helt stille. Skuespillerne er nøye oppstilt og rører seg knapt. Ansiktene deres er like fargeløse som veggene i rommet. Det er som å se inn i et titteskap hvor hele den menneskelige eksistensen er kokt ned til en liten sketsj. Og sammen går tragedie og komedie opp i en høyere empatisk enhet.
Roy Andersson er en av svært få filmskapere som kan lage akkurat de filmene han har lyst til å lage. Riktig nok kan det ta lang tid, men som sin egen manusforfatter, regissør og produsent har han i hvert fall full kontroll helt fra første idé til siste klipp. At finansieringen i stor grad har kommet fra produksjon av reklamefilmer, forhindrer ham ikke fra å komme med ramsalt systemkritikk.
Aller tydeligst er denne kritikken i hans mest kjente film, "Sanger fra andre etasje" (2000). I den skildrer han et samfunn på randen av kollaps. Bygatene er blokkert av en evig trafikkork, deprimerte forretningsmenn stabber side om side med messende flagellanter. I et siste, desperat forsøk på å få fart i en stagnert økonomi, bestemmer politikerne seg for å ofre et lite barn til gudene. Budskapet synes å være at kapitalismen før eller siden vil ende i barbari.
Roy Anderssons verdenssyn er likevel ikke helsvart. Han har en usvikelig tro på at kunsten kan endre måten vi tenker på.
– Jag vet att det är så. Jag har blivit förändrad genom att möta konstnärliga verk, sier han i et intervju med tidsskriftet til Sveriges Pensionärers Riksförbund(!). – Och min världsbild förändrades när jag såg "Cykeltjuven" av Vittorio De Sica. På så vis är jag optimistisk.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 20.11.14
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Sanger fra andre etasje": Europafilm
Kommentarer
Legg inn en kommentar