Rester av gammel storhet

Pink Floyd
The Endless River
(Parlophone UK/Warner Music)

TERNINGKAST 3

Joda, det låter som Pink Floyd. Trommeslager Nick Mason holder tempoet på akkurat den rette siden av dovent. Richard Wright legger tepper av atmosfærisk synth og krydrer med jazz-aktige pianoakkorder. David Gilmour får rikelig med plass til å vise at han stadig er en av rockens mest elegante gitarsolister.

Og det er et besnærende sound, det skal de ha. Dessverre er det også alt som er igjen av gammel storhet: et sound.

Alle med den minste interesse har vel fått med seg bakgrunnen for denne utgivelsen nå. "The Endless River" består av 17 instrumentaler og én konvensjonell sang spilt inn i forbindelse med "The Division Bell" (1994). Disse er blitt pusset på av Gilmour og Mason, og gis ut som en hyllest til avdøde Wright.

Og det aller meste her høres ut som akkurat det det er: fragmenter og halvt utviklede ideer. Musikken er full av lån fra egen katalog – ikke minst fra "Wish You Were Here" (1975), "The Wall" (1979) og "The Division Bell" – og formidler fint lite ut over en stemning av veltemperert nostalgi.

Har man et forhold til Pink Floyd, skal man selvsagt koste på seg å høre "The Endless River". Men noe mer enn en fotnote til bandets 50 år lange historie, bør ingen forvente seg.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 14.11.14
© Roy Søbstad