Bob Dylan
Shadows in the Night
(Columbia/Sony)
TERNINGKAST 4
Undertegnede var sikkert ikke alene om å forvente nok en kuriositet i Dylan-katalogen. Litt som julealbumet han ga ut for noen år siden: noe man pliktskyldigst hører gjennom en gang eller to, men ganske snart glemmer at finnes. Desto større var gleden over å høre hvor fint – og riktig – "Shadows in the Night" låter.
Bob Dylan har plukket 10 sanger fra den mest dypblå delen av repertoaret til Frank Sinatra. Han har strippet dem for luksuriøse orkesterarrangementer – erstattet stryk og blås med flytende pedal steel – og spilt dem inn med sitt tvers gjennom smakfulle femmannsband. Og der en ung Sinatra sang med staut, maskulin kraft, synger 73 år gamle Dylan med den stemmen han har igjen: rusten, skjør og sårbar. Den intime settingen og Dylans ydmyke tilnærming får for alvor frem de eksistensielle kvalitetene i sanger som "Autumn Leaves" og "That Lucky Old Sun". Er man først disponert for nattlig weltschmerz, er dette lytting av aller mest saliggjørende slag.
"Shadows in the Night" vil neppe være det Dylan-albumet som blir oftest spilt. Til det er bruksområdet for begrenset. Men en gang i blant – gjerne "in the wee small hours of the morning" – vil det være det perfekte valget.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.02.15
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar