Ingen fastlege kommer noen gang til å anbefale Christian Bale-dietten.
Hvis en amerikansk skuespiller ønsker å bli tatt alvorlig, later en fysisk forvandling til å være veien å gå. Det finnes flere eksempler bare i dagens kinooversikt. I "American Sniper" kan vi se en uvanlig tung og muskuløs Bradley Cooper i rollen som soldat. I "Foxcatcher" ser vi en ditto Channing Tatum som bryter. Plutselig er ikke Cooper og Tatum lenger for bare kjekkaser å regne. Nå er de "metodeskuespillere".
"Metoden" er et sett med teknikker skuespillere kan bruke for å skape levende, troverdige rollefigurer. Gjennom å påkalle følelser og reaksjoner fra sine egne liv, er tanken at de skal kunne gå i ett med personene de spiller. Mange av de siste 60–70 årenes største skuespillere har jobbet slik: Marlon Brando, Dustin Hoffman, Daniel Day-Lewis og Philip Seymour Hoffman, for å nevne noen.
Den metodeskuespilleren som har hatt størst innflytelse på dagens generasjon, er nok likevel Robert De Niro. For ham var det ikke nok å bare dykke ned i sin egen psyke. Han måtte forandre kroppen også. Som en del av forberedelsene til å spille bokselegenden Jake LaMotta i "Den rasende oksen" (1980), bygget han muskler og bokset flere ekte kamper. Når han så skulle spille den eldre, forsofne LaMotta, gikk han til den motsatte ytterligheten og la på seg 30 kilo.
Senere er skuespillere som går gjennom ekstreme forvandlinger nærmest blitt en klisjé. Vi har sett smellvakre Charlize Theron som overvektig og, vel, stygg i "Monster" (2003). Vi har sett en tykk Jared Leto i "Chapter 27" (2007) og en radmager en i "Dallas Buyers Club" (2013). Vi har sett Christian Bale gå fra anorektisk tynn i "The Machinist" (2004) via muskelbunt i Batman-filmene til blekfet slappfisk i "American Hustle" (2013).
Men selv om det å gå opp og ned i vekt i seg selv ikke bør forveksles med stor kunst, finnes det mange eksempler på at fysiske forandringer faktisk kan forløse noe i skuespillere. Antakelig er det slik at vi mennesker påvirkes mer av ytre forskjeller enn vi er klar over. Et veltrent menneske beveger seg annerledes enn et som ikke er det. Et tungt menneske føler seg annerledes enn et som ikke er det.
Hvis man først skal fremstå som en annet menneske, gir det sånn sett mening å forandre seg på utsiden så vel som innsiden.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.02.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Foxcatcher": United International Pictures
Kommentarer
Legg inn en kommentar