"The Oscars" er et TV-show som foregår midt på natten og nesten ikke handler om film.
Jeg gjør den samme tabben stort sett hvert år. Filminteressert som jeg jo er, tenker jeg at Oscar-utdelingen er noe man burde få med seg. Det jeg pleier å glemme, er hvor trettende dette TV-showet er – og hvor lite det egentlig handler om film.
Sendetidspunktet kunne knapt vært mer håpløst for en nordmann med jobb å gå til. I år begynner Oscar-sendingen klokken halv ett natt til mandag. Og før vi i det hele tatt får se bilder fra The Dolby Theatre i Hollywood, må vi gjennom en halv time med babling fra et norsk TV-studio. Der kommer filmeksperter til å gjenta ting vi har hørt i månedsvis allerede mens moteeksperter kommer til å spå at vi får se mange fine og dyre kjoler denne gangen også.
Deretter følger direktesending fra den røde løperen. Den varer like lenge som en vanlig spillefilm. Der vil filmstjerner du aldri har hørt om – eventuelt mødrene til filmstjerner du aldri har hørt om – bli intervjuet mens horder av sinnsforvirrede autografjegere hyler i bakgrunnen. Og over alt ståket vil moteekspertene bable videre om de fine og dyre kjolene til de ordentlige filmstjernene – eventuelt mødrene til de ordentlige filmstjernene – som haster forbi i bakgrunnen.
Og hjemme i sofaen kommer jeg, den norske arbeidstakeren, til å lure på hvor trett jeg skal orke å være neste dag.
Halv tre om natten begynner omsider selve Oscar-showet. Men før det kommer til de punktene jeg faktisk er interessert i, skal vitser fortelles, sanger synges og prisen for årets fjongeste frisyre deles ut.
Først når jeg har begynt å glippe med øynene ute på morgenkvisten, blir prisene for beste hovedroller, beste regissør og beste film delt ut. Og igjen vil det vise seg at Akademiet har valgt helt feil filmer og at selv de mest verdensvante skuespillere kan dumme seg ut for åpent kamera. Først da blir det moro med Oscar.
Det mest spennende på søndag blir selvsagt å følge Morten Tyldum, som har fått hele åtte nominasjoner for "The Imitation Game", og Torill Kove, som med den animerte kortfilmen "Moulton og meg" kan få sin statuett nummer 2. Det hadde vært oppriktig stas om de vant.
Men jeg forbeholder meg retten til å juble først når Oscar-høydepunktene dukker opp på YouTube mandag morgen.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.02.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Imitation Game": The Weinstein Company
Kommentarer
Legg inn en kommentar