Salig og saliggjørende

Matthew E. White
Fresh Blood
(Domino/Playground)

TERNINGKAST 5

Matthew E. Whites debutalbum, "Big Inner" (2012), var en usannsynlig hit med en inspirerende bakgrunnshistorie. White, som ennå ikke var fylt 30, hadde nettopp startet et kombinert studio og plateselskap under navnet Spacebomb. Tanken var å drive etter samme modell som de klassiske soul-labelene Motown og Stax. Spacebomb hadde eget husband og greier. "Big Inner" var deres første innspilling, og skulle i utgangspunktet bare fungere som et visittkort – "Hei, hør hva vi kan lage!" – men viste seg så uimotståelig at det gjorde White til stjerne.

"Fresh Blood" videreforedler, snarere enn bryter med, forgjengerens uttrykk. White snakkesynger over en sinnrikt arrangert, tvers gjennom organisk cocktail av soul, funk og gospel. I bunnen ligger seriøse musikalske ferdigheter, og innenfor de gitte rammene er temperaturvariasjonene store. "Rock and Roll Is Cold" er lettbent, nesten fjollete. "Holy Moly" – om seksuelle overgrep innenfor den katolske kirken – er alvorlig, dramatisk og svært bevegende. Den gjennomgående stemningen er likevel en av vennlig imøtekommenhet. Man blir sittende og føle seg som gjest på Matthew E. Whites pågående musikk-workshop. Og det er et saliggjørende sted å være.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.03.15
© Roy Søbstad