Blur som før

Blur
The Magic Whip
(Parlophone UK/Warner Music)

TERNINGKAST 4

Blurs første album på 12 år – og det første som kvartett på 16 – ble spilt inn under en ufrivillig turnépause i Hong Kong i 2012. Selv om opptakene derfra er blitt grundig bearbeidet i ettertid, er deres eksotiske opphav merkbart i alt fra cover til musikk og tekster: "The Magic Whip" har en "Lost in Translation"-aktig følelse av fremmedgjorthet over seg. Samtidig høres Blur aldri ut som noen andre enn seg selv.

Det er fristende å dele sangene deres inn i tre kategorier. Du har den catchy poplåten som kanskje egentlig er ironisk ment. Du har de vimsete kunstpoputfluktene som snart kan vise seg å bli lett enerverende. Og du har den veldig britiske formen for tristesse bandet dyrker i balladene sine. Mest gripende på "The Magic Whip" er den låten som har litt av alt dette: seks minutter lange, numment vakre "I Thought I Was a Spaceman".

I 2015 kan en ny utgivelse fra Blur neppe bli en like stor begivenhete som på 90-tallet. Tidsånden tilhører noen andre nå, og kjernepublikummet deres er blitt for gamle til å bry seg slik de pleide å gjøre. Like fullt er "The Magic Whip" et comeback-album av den aller sjeldneste typen: Det som knapt står tilbake for noe bandet har gjort før.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 02.05.15
© Roy Søbstad