"Kurt Cobain: Montage of Heck" er rockstjernebiografien som ikke gir deg lyst til å bli rockstjerne.
Det var selvsagt i et av radioprogrammene til Harald Are Lund jeg hørte dem først. Året må ha vært 1990, og Lund presenterte den da obskure Seattle-labelen Sub Pop. Og blant alle de grumsete, småskumle bandene han spilte, var det Nirvana som skilte seg ut. Deres låt, "Sliver", var kort, hissig og usannsynlig catchy. Den hørtes ut som en hit. Men ikke engang Harald Are Lund kunne ane at Nirvana skulle bli det siste virkelig viktige rockbandet.
Det tok av et års tid senere. Jeg var i militæret, videoen til "Smells Like Teen Spirit" gikk kontinuerlig på MTV og det bleke oppsynet til Kurt Cobain var på forsiden av hvert eneste musikkmagasin. Nå ville selv medsoldater som aldri før hadde vist noen interesse for musikk låne "Nevermind"-CD-en min.
Først og fremst handlet det selvsagt om låtene. Det var mer der "Sliver" kom fra. Men det handlet også om Kurt Cobain. Han var en ny type rockstjerne: like sky, vrang og motvillig som talentfull, karismatisk og fotogen. Når en Axl Rose skrek, hørtes det ut som et paringssignal. Når Cobain gjorde det samme, hørtes det ut som naken desperasjon. Og det var uimotståelig.
Det jeg husker best fra da nyheten om selvmordet hans kom en vårdag i 1994, er hvor lite overrasket jeg ble.
Den offisielle dokumentaren "Kurt Cobain: Montage of Heck" sier kanskje ikke så mye nytt om hva som gikk galt, men tar oss desto nærmere sitt objekt. Og bildet den tegner, er ikke pent. Super 8-filmer viser den lille, lysluggete, hyperaktive guttungen. Familiemedlemmer forteller hvordan han ble en kasteball dem i mellom. Animerte sekvenser viser tenåringen som søkte tilflukt i kreativitet og rus. Dagboknotatene hans vitner om sinne, forvirring og selvforakt. VHS-opptak viser rockstjernejunkien som holder på å duppe av med sin nyfødte datter på fanget. Slutten virker aldri annet enn uunngåelig. Jeg har sett enda tristere filmer, men ikke mange.
I dag hører jeg så å si aldri på Nirvana. Likevel er de alltid der. Deres musikk og historie er min generasjons musikk og historie. Og å se denne filmen, er å få en viktig del av ungdomstiden kastet tilbake i ansiktet.
"Kurt Cobain: Montage of Heck" har ikke fått norsk premieredato ennå, men er ute på DVD i England.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.05.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Kurt Cobain: Montage of Heck": Cinematekene
Kommentarer
Legg inn en kommentar