Kacey Musgraves
Pageant Material
(Mercury Nashville/Universal)
TERNINGKAST 5
Det forrige albumet hennes, "Same Trailer Different Park" (2013), gjorde Kacey Musgraves til Nashville-artisten selv hipsterne kunne like. Her var en ung dame – født i 1988 – som hadde både hjerte og hjerne, som var både morsom og frekk, som kunne synge om sex og dop uten at det føltes billig. Også spilte hun altså countrymusikk. Hva mer kan man egentlig ønske seg?
På oppfølgeren stuper Musgraves rett ut i det igjen. Åpningslåten "High Time" begynner like godt med refrenget – og håndklapping og plystring og pedal steel og 60-tallsstrykere – og høres fra første tone ut som pur sommer. Og nesten like umiddelbart er marihuana-referansene der. Men mens det forrige gang handlet om å røyke seg bort fra en nitrist tilværelse, handler det nå om å ikke glemme hvem man er bare fordi man har fått noen Grammy-nominasjoner. "I'm still the girl from Golden, Had to get away so I could grow," synger jenta fra Golden, Texas. "But it don't matter where I'm goin', I'll still call my hometown home."
Det er egentlig ingenting originalt med Kacey Musgraves. Men hun klarer å få lettbent, poppa country til å høres ut som den fineste, smarteste og mest livsbejaende musikken i verden. Sommerferien starter her.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.06.15
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar