Filmblogg: Katastrofefilmer og katastrofale filmer


De beste katastrofefilmene er de mest tøysete.

Ingen kan vel ha unngått å få med seg innsalget av helgens store premiere: ""Bølgen" er den første norske katastrofefilmen." Etter tiår med Hollywood-importerte katastrofer, er tiden omsider inne for den hjemlige varianten.

Sjangeren hadde sin første gullalder tidlig på 70-tallet. Det var da kassasuksesser som "SOS Poseidon" (1972) og "Inferno i flammer" (1974) sementerte formelen en gang for alle. Scenariet kan være flyet med en bombe om bord, byen som skal skylles på havet eller ganske enkelt Godzilla. Standardkarakterene er vitenskapsmannen som forgjeves advarer mot den forestående katastrofen, myndighetspersonene som nekter å lytte og familien som kommer fra hverandre i kaoset.

Katastrofefilmens gullalder nummer 2 kom med CGI-teknologien på 90-tallet. Nå ble det mulig å skildre giga-ødeleggelser på virkelig spektakulært – for ikke å si skremmende realistisk – vis. Tenk bare på "Twister" (1996), "Armageddon" (1998) eller "San Andreas" (2015). Men utviklingen har kun vært av kosmetisk art. Historien vi blir fortalt er stadig den samme. Har du sett to–tre katastrofefilmer, har du strengt tatt sett dem alle.

Disse filmene fungerer derfor de best når de ikke tar seg selv så veldig seriøst. Og aller best er de som ikke tar seg selv seriøst i det hele tatt. Fremst i det som må kunne kalles en egen liten sub-sjanger – den billige, selvbevisst idiotiske katastrofefilmen – finner vi "Sharknado" (2013).

Tittelen sier i grunnen alt. Det handler om en tornado som virvler massevis av menneskeetende haier opp på land. Og det som følger, er nesten like blodig som det er usannsynlig. Men er du først av typen som vet å sette pris på synet av en mann som motorsager seg ut av magen på en hai, er "Sharknado" fredagsunderholdning av ypperste klasse.

For min egen del holder jeg likevel en knapp på "Hjelp, vi flyr!" (1980) som siste ord i katastrofefilmsaken. Glem alle de søplete parodifilmene som har fulgt i dens kjølvann: Ingen film tøyser med sjangeren på like frydefullt og kompromissløst tåpelig vis, ingen film fungerer bedre når du ønsker å oppnå en lavere form for bevissthet.

Mens "Bølgen" om få år vil være utdatert – lite eldes dårligere enn en passe god katastrofefilm – vil "Hjelp, vi flyr!" for alltid være uimotståelig.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 27.08.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Sharknado": The Asylum/Filmpartner

Kommentarer