Karl Erik Karlsen og Kjetil Høyer Jonassen
Fred og uro. Songar frå helvete
(Abup Road Records)
TERNINGKAST 3
Det er umulig å ikke applaudere engasjementet, idealismen og den rene, skjære fandenivoldskheten som ligger til grunn for denne utgivelsen. Likevel, det må sies, "Fred og uro. Songar frå helvete" er en temmelig aparte lytteopplevelse.
Det ene er tekstene, det andre er Karl Erik Karlsens fremføring av dem. Psykiateren Karlsen har forsøkt å skrive seg inn i sine pasienters situasjon. Og identifikasjonen hans later til å være total. Om ordene er banale eller pubertale, om de bare såvidt rimer eller rytmen er helt ute, har åpenbart ikke spilt noen rolle. Resultatet er noe som minner mer om ukontrollerte følelsesutbrudd enn om poesi. "Hjernen er alene, men håve mitt er fullt," freser Karlsen i rollen som mann på fullt huekjør. "Det er faen ikkje kult!"
Det kan fort bli ufrivillig komikk av slikt. Men "Fred og uro" reddes langt på vei av det musikalske. Enten Karlsens utgytelser handler om anoreksi, rus eller skam, har makker Kjetil Høyer Jonassen klart å gi dem et passende elektronisk lydspor. Noen steder støttes han av fiolin og kordamer også. Flere av de roligere passasjene er riktig vakre.
Akkurat hvem som skal sette seg ned og lytte til dette, forblir likevel et åpent spørsmål.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.09.15
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar