Thomas Dybdahl
Konsertsalen i Kilden, Kristiansand
6. oktober 2015
TERNINGKAST 5
Høsten er en klisjé, men hva gjør vel det?
Det er tidlig oktober og ute virvler høstløvene i vinden. Å komme seg i hus, samme hvilket det er, føles litt som å komme hjem. Timingen for en konsert med Thomas Dybdahl kunne med andre ord ikke ha vært bedre.
Og stemningen er lun fra første stund. Dybdahl blir introdusert av Synne Sanden, som har varmet oss opp med fire–fem av sine egne pianoballader, og sammen synger de "But We Did". Han har kassegitar, dress og skjegg, og ser ut akkurat slik Thomas Dybdahl skal gjøre. Hun stiller barbent i grønn kjole. I løpet av kvelden skal de fremføre omtrent halvparten av sangene i kompaniskap.
Som scenepersonlighet er artisten fra Sandnes avvæpnende upretensiøs. Han tar seg god tid mellom slagene, forteller små anekdoter og forsikrer seg stadig om at alle har det bra. Når han spiller sine korte instrumentalbrekk, får han gitarhelttryne. Men å synge de høyeste tonene – de som noen ganger får ham til å virke vektløs – koster ham tilsynelatende ingenting.
Dybdahl har ingen ny plate å selge oss – hans siste, "What's Left Is Forever", kom for to år siden – så låtutvalget er like godt vektet mot debutalbumet "...That Great October Sound" fra 2002. Men han finner plass til to helt nye sanger også. Den første, "Under the Wheel", har allerede figurert på setlistene hans en stund. Den andre, som ikke later til å ha fått noen tittel ennå, har han aldri fremført på en scene før. Fine er de begge to, veldig Dybdahl-ske.
Aller finest forblir likevel "One Day You'll Dance for Me, New York City". Med den får Dybdahl og Sanden Kildens konsertsal til å føles nesten soveromsintim. Det store rommet er så stille at selv vi lengst bak kan høre lyden av fingre som flytter seg over gitarstrenger.
Mange flinke norske singer-songwritere har kommet til siden Thomas Dybdahl debuterte for 13 år siden. I kveld fikk vi en bekreftelse på at han fremdeles er å regne blant de fremste av dem.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 07.10.15
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar