Metal-professorat ved UiA nå!


Enslaved
Østsia, Kristiansand
17. oktober 2015

TERNINGKAST 4

Overbevisende – om enn til tider litt tørr – metal-leksjon i kjelleren på universitetet.

Det sier sitt om Enslaved anno 2015 – og kanskje også metal-Norge generelt – at de har bokbad i forkant av konsertene sine. Da Grutle Kjellson og Ivar Bjørnson startet bandet like før den verste kirkebrenningsperioden på 90-tallet, var det vikingestetikk og menneskefiendtlig svartmetall som gjaldt. Nå, i samtale med Harald Fossberg som har skrevet "Nyanser av svart – Historien om norsk black metal", er haugesunderne jovialiteten selv. Anekdotene sitter løst og selvironien er upåklagelig. Det er blitt noe nesten besteborgerlig over alt sammen.

Men, dét er klart, i samme øyeblikk som bandet entrer scenen, blir det alvor. Åpningslåten "Thurisaz Dreaming" høres til å begynne med ut som ren endetidsmusikk. Kjellson growler over en kaskade av gitarer, synth og hamrende blast beats. Så, med ett, senkes tempoet, keyboardist Herbrand Larsen tar over vokalen og pur black metal blir til en slags episk dommedagsprog. Og like brått skal alt snart snu tilbake igjen.

Låten oppsummerer på mange måter hvor står Enslaveds musikk i dag. Den er teknisk og kompleks, og vel så egnet for konsentrert lytting som headbanging. Kanskje blir det – bokbadingen til tross – feil å kalle bandets tilnærming til metal-faget for akademisk. Men det er ikke utpreget festmusikk de driver med heller.

Og kanskje blir den vel krevende for Østsia-publikummet. Låtene som sitter best i kveld er i hvert fall de mest tilgjengelige. "Fusion of Sense and Earth", for å ta ett eksempel, er benhard og effektiv metal. Og "Building with Fire", for å ta et annet, er det nærmeste Enslaved kommer rock'n'roll. De lengre, mer utflytende eposene, later til å gå over hodet på mange. Konserten tar aldri helt av, for å si det sånn.

Høydepunktene – blant dem må også det isnende avskjedskysset "Isa" regnes – er det likevel umulig å krangle med. Og bare spillegleden de fem hårete, svette bandmedlemmene fremdeles oppviser etter alle disse årene, gjør dem hvert sitt professorat verdig.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.10.15
© Roy Søbstad

Kommentarer