tirsdag 5. januar 2016

Årets beste filmer 2015


1. Mad Max: Fury Road
Australia/USA 2015
Regi: George Miller

Jeg er ikke blant dem som synes at bilkjøring og skyting og slåssing er veldig interessant i seg selv. Men skal det være, så skal det være. "Mad Max: Fury Road" er en film som knapt består av annet enn bilkjøring og skyting og slåssing.

Verdenen australske George Miller beskriver, er den samme som i de tre Mad Max-filmene han laget mellom 1979 og 1985. Det handler om kampen for tilværelsen etter at all sivilisasjon har brutt sammen. Men i denne versjonen er kampen blitt til et eneste langt bilkappløp om vann, bensin og fruktbare kvinner. Og løpet går gjennom det ene ørkentablået mer gruoppvekkende vakkert enn det andre. Tempoet er avsindig, de visuelle kickene kommer uten opphold, raset av ideer synes aldri å ta slutt. Det når etter hvert poetiske høyder, det hele. Og etterpå sitter man svimeslått tilbake og lurer på om det var en bisarr kunstfilm eller verdens feteste B-film man nettopp så.

At "Mad Max: Fury Road" er laget av en 70-åring, er kanskje det mest vanvittige av alt.


2. Birdman
USA 2014
Regi: Alejandro González Iñárritu

Michael Keaton, skuespilleren som for alltid vil bli husket som Batman, spiller Riggan Thomson, skuespilleren som for alltid vil bli husket som Birdman. I et forsøk på å gjenvinne tapt kredibilitet, setter Thomson opp et blodseriøst stykke på Broadway. Men hvor enn han går og samme hva han gjør, henger skyggen av Birdman over ham.

Se den som en snedig metakommentar til forholdet mellom kunst og kommers, se den som en virtous oppvisning i filmkunst – hele greia er tilsynelatende fotografert i én eneste lang tagning – eller se den som begge deler: "Birdman" er like svimlende i både form og innhold.


3. Ex Machina
England 2015
Regi: Alex Garland

"Ex Machina" er et lite kammerspill som berører store temaer. Isolert i et høyteknologisk laboratorium blir Caleb introdusert for Ava, en smått urovekkende blanding av vakker kvinne og tenkende maskin. Meningen er å teste om Ava faktisk har utviklet bevissthet. Hvis svaret skulle vise seg å være ja, er implikasjonene like svimlende for både vitenskapen og menneskeheten.

Intellektuelt utfordrende, visuelt elegant og befriende fri for romskip og lasersverd og andre sjangerklisjeer: "Ex Machina" er en science fiction-film som faktisk tar dette med "science" på alvor.


4. It Follows
USA 2014
Regi: David Robert Mitchell

Like etter at hun har hatt sex, får Jay vite at hun er blitt smittet med en forbannelse: Fra nå av vil hun alltid være forfulgt. Og den – eller det – som jager henne vil ikke stoppe før hun er død.

"It Follows" leker seg med våre forventninger om hva en skrekkfilm skal være. Den forstår at det er trusselen om at noe grusomt skal skje – snarere enn det grusomme i seg selv – som er det virkelig skremmende. Og dens avmålte tempo og vagt drømmeaktige atmosfære, gjør sjokket desto større når helvete først bryter løs.

Jeg forlot kinosalen med en klar følelse av at noen – eller noe – fulgte like bak.


5. Der vindane møtes
Estland 2014
Regi: Martti Helde

I noen få minutter kan "Der vindane møtes" se ut som en konvensjonell film. Det er juni 1941 i Estland, det er blomster og epletrær og familieidyll. Men så snart Stalins soldater kommer, fryses bildet og alt blir grufull, pregnant stillstand.

Det filmatiske grepet er akkurat så radikalt som det høres ut. Skuespillerne står urørlig oppstilt i tablåer. Kameraet fanger opp talende detaljer – et brød, en hånd, et blikk – før det glir videre inn i neste bilde. Slik klarer "Der vindane møtes" å billedliggjøre en universell menneskelig erfaring: Når noe fryktelig skjer, er det som om tiden stopper opp.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 28.12.15
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar