Rihannas anti-pop

Rihanna
Anti
(Def Jam/Universal Music)

TERNINGKAST 4

Det mest overraskende med Rihannas åttende album, er at det ikke inneholder en eneste åpenbar hit. Paul McCartney- og Kanye West-samarbeidet "FourFiveSeconds" er utelatt, førstesingelen "Work" er vel så enerverende som fengende og ingen av de andre låtene er spesielt radio- eller klubbvennlige. Det "Anti" derimot har mye av, er seige R&B-beats og dunkel, stein stemning. Om det ville være drøyt å kalle musikken eksperimentell, gjør i hvert fall Rihanna ting ingen kan ha forventet av henne.

Det gjelder også valgene av låter og samarbeidspartnere. "Kiss It Better", for eksempel, har myke 80-tallssynther og solo av Extreme-gitarist Nuno Bettencourt. "Same Ol’ Mistakes" er en svært – svært! – originaltro Tame Impala-cover. Og "Love on the Brain", som er skrevet av Fred Ball fra Fredrikstad og har Jarle Bernhoft på gitar, er noe så lite opplagt som en doo-wop-pastisj.

Ingen av disse låtene er mindre enn interessante. Mest umiddelbart gripende er likevel den helt tradisjonelle soulballaden "Higher". Rihanna skriker seg hes som en annen Etta James – hun høres sant å si full ut – og i to korte minutter fremstår den vanligvis så uangripelige popdivaen som et sårbart, feilbarlig menneske.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.02.16
© Roy Søbstad