Ung lovende

Silja Sol
Væremeh
(Eget selskap/DistRobot)

TERNINGKAST 4

Det er for tiden ingen mangel på unge kvinnelige artister som dyrker det dunkle og teatralske her til lands. Med 25 år gamle Silja Sol Dyngeland fra Bergen – hun som introduserte seg med refrenget «E det nokke stemning her?» i 2014 – er det meste derimot rett frem. Produksjonen på dette andre albumet hennes er spartansk, flere av låtene er nærmest skisseaktige og tekstene setter ord på følelser de fleste vil kunne kjenne igjen. Til og med lengden er upretensiøs: 12 spor klokker inn på under halvtimen.

Silja Sols låter er som øyeblikksbilder fra et ungt liv. Hun tøffer seg i indierockete "Yppar". I "Whåhåå" høres hun ut til å danse på trass. I "Trærene" klatrer hun opp i et tre og vil ikke komme ned igjen. Men hun kan bli mørk på ordentlig også. "Aleine", for eksempel, må være årets såreste vise så langt. "Hør på meg, hør ka eg har å si," synger hun, og innholdet blir på forunderlig vis forsterket av den klingende bergensdialekten.

Det er friske, egenartede og ofte betagende saker, dette her. Og det føles ikke rent lite befriende med en artist som kan fremstå så flink og så uanstrengt på én og samme tid. To–tre blekere låter til tross: Silja Sol er selve definisjonen på ung og lovende.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 29.01.16
© Roy Søbstad