Vittig, voldelig, super

Deadpool
USA 2016
Regi: Tim Miller
Manus: Paul Wernick, Rhett Reese
Skuespillere: Ryan Reynolds, Morena Baccarin, Ed Skrein, T.J. Miller, Yorick Van Wageningen, Gina Carano, Brianna Hildebrand
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 4

Etter de siste årenes utallige pompøse og selvhøytidelige superheltfilmer, er tiden åpenbart inne for å kødde med sjangeren. Først kom de tøysete "Guardians of the Galaxy" og "Ant-Man", nå kommer den rendyrkede meta-varianten. "Deadpool" er en film som helt fra sin gjennomironiske tittelsekvens av – rollelisten krediterer blant andre "en britisk skurk"og "en ren CGI-karakter"– på nådeløst vis tuller med hver eneste konvensjon. Fanboys kommer til å dø på seg av alle "in-joke"-ene.

Også Deadpool (Ryan Reynolds) selv er litt av en vittigper. Han gir blanke i den gamle superheltkodeksen som sier at det med store krefter følger stort ansvar, og meier i stedet ned sine fiender med ninjasverd og ufine vitser. Og han kjemper ikke for å redde verden eller noe lignende nobelt, men for å hevne seg på slemmingene som har vært slemme mot ham selv. Forøvrig er detaljene i plottet uinteressante. Hele poenget er Deadpools kommentarer til dem.

Selv om "Deadpool" rent actionmessig aldri klarer å toppe åpningen – en lang, spektakulær montasje av biler, kuler og kropper fanget i sakte film – gjør selvironien den likevel mer underholdende enn en hvilken som helst "Avengers"- eller "X-Men"-rulle.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.02.16
© Roy Søbstad