Iggy Pop
Post Pop Depression
(Loma Vista/Universal)
TERNINGKAST 4
Iggy Pop har sagt at dette kan være hans siste forsøk på å lage et "ordentlig" album. Det vil i så fall være en verdig avrunding. "Post Pop Depression" kan kanskje ikke måle seg med verken de tre første til The Stooges (fra årene 1969–73) eller David Bowie-samarbeidene "The Idiot" og "Lust for Life" (som begge, utrolig nok, kom i 1977), men er likevel å foretrekke fremfor det aller meste han har begått i studio i løpet av sin usedvanlig ujevne karriere.
Iggy har alltid vært avhengig av å jobbe tett med de rette folkene. Mye av æren for at "Post Pop Depression" er blitt såpass vellykket, kan tilskrives Josh Homme. Selv om det er lett å høre at Bowie-perioden har vært referansepunktet under innspillingen, er Queens of the Stone Age-sjefens fingeravtrykk tydelig i alt fra den tørre produksjonen til de mange snirklete, stakkato gitarriffene og de ofte eksentriske korarrangementene. Viktigst er det likevel at Homme har fått Iggy Pop til å slå seg løs: Hør ham "croone", hør ham "rante", hør ham gaule som en sinnsforvirret indianer mot slutten av "Vulture"! Det har ikke vært så gøy å høre på en ny Iggy-plate siden, tja, -77.
Man tar seg i å håpe at dette ikke blir hans siste allikevel.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.03.16
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar