Storebror leser ikke tegneserier


Knut Nærum og Karstein Volle
Muffens
(No Comprendo Press)

TERNINGKAST 4

Den verdenen som skildres i "Muffens" er ikke så ulik vår egen. Folk er i forhold, de går på jobb og de bruker mye av tiden sin til å se på små skjermer. Den viktigste forskjellen er tegneserienes betydning.

Mens tegneserier i vår virkelighet blir stadig mer marginale, tillegges de i "Muffens" stor subversiv kraft. Å lage og lese dem er faktisk forbudt. Laster du ned en serie til datamaskinen din, risikerer du å få døren sparket inn av bevæpnet politi. Blir du tatt med tusj og papir, kan du regne med å bli buret inne. Storebror liker virkelig ikke tegneserier.

Det Knut Nærum er minst kjent for, er antakelig tegneseriene sine. Tonen og tematikken i "Muffens" vil likevel være lett gjenkjennelig fra bøkene, revyene og lørdagskronikkene. Det går i kortfattede, poengterte tekster om dagsaktuelle temaer ispedd populærkulturelle referanser.

Bokens Orwell-ske rammefortelling binder sammen seks små noveller laget av en serieskaper som nekter å legge ned pennen. Noen av historiene hans holder seg til action-, horror- og science fiction-konvensjoner, andre er mer underfundige og åpne. De fleste ender på bittert ironisk vis.

Tegner Karstein Volle ("Fakta fra verden") har gitt hver av disse seriene sitt eget distinkte uttrykk. Mens for eksempel H.P. Lovecraft-inspirerte "Monstrøsitetene på Manhatten" er holdt i gammelmodige sepiatoner, er hipster-satiriske "Stå opp" fargesterk inntil det glorete. Nærum og Volle har også kommet opp med flere ganske fiffige fortellertekniske grep.

Når "Muffens" likevel oppleves som et ikke helt forløst prosjekt, har det med gjennomføringen å gjøre. Et par av fortellingene er for knappe til at de rekker å gjøre ordentlig inntrykk og tegningene blir stadig røffere jo lenger ut i boken man kommer. Mot slutten får denne leseren faktisk problemer både med å følge handlingen og å skille figurer fra hverandre.

Slikt hastverksslurv føles desto mer synd når bokens hovedpoeng er så godt: En verden uten tegneserier ville ha vært et skremmende sted.

Originalt publisert på Fædrelandsvennen 22.03.16
© Roy Søbstad

Kommentarer