Ulv, ulv!

Wolfmother
Victorious
(Universal)

TERNINGKAST 3

Wolfmother hadde noe litt frekt og forfriskende over seg da de kom. Men skamløst derivativ som 70-tallsrocken deres var, lå de aldri an til å bli verken viktige eller langvarige. 10 år senere kan man formelig høre Andrew Stockdale, det eneste gjenværende medlemmet fra den originale trioen, skrape bunnen av kisten på leting etter ideer til et fjerde album.

Tre–fire brukbare nye variasjoner over en svært begrenset formel, er selvsagt ikke helt galt. Åpningslåten "The Love That You Give" og det påfølgende tittelkuttet, for eksempel, har akkurat den rette blandingen av oppjagede Sabbath-riff og brunstig Zeppelin-attityd. Men Stockdale skal fort gå tom. Og det eneste forsøket hans på å gjøre noe helt nytt, balladen "Pretty Peggy", høres ut som noe Mumford & Sons kunne ha forkastet.

Tekstene er dessuten et kapittel for seg. "Roses are red/Violets are blue," synger vår mann i den nevnte balladen, "I will take them all and give'em to you." Det er en ærlig sak å ikke ha noe viktig på hjertet, men dette er faktisk fornærmende.

Spørsmålet blir til syvende og sist hva en slik utgivelse skal være godt for. Hver gang noen måtte ønske å høre Wolfmother igjen, vil det jo være debuten de finner frem.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.02.16
© Roy Søbstad