Filmblogg: Ingenting å le av


All elefantspermen er det minste problemet med Sacha Baron Cohens nyeste.

Undertegnede har anmeldt noe sånt som 260 filmer her i avisen. Terningkast 1 har jeg likevel ikke gitt mer enn to ganger. Det første gikk til "Scary Movie 5", det andre til "Grimsby". Førstnevnte film glemte jeg i samme øyeblikk som anmeldelsen var skrevet, men "Grimsby" har jeg brukt flere uker på å riste av meg. Den gjorde meg faktisk såpass opprørt at jeg kun var en hårsbredd fra å bli overkjørt i det jeg stormet ut dørene til Kristiansand kino etter pressevisningen. Og, tro meg, jeg er ikke typen som pleier å storme ut dører.

I tilfelle du skulle lure: "Grimsby" er en film av den engelske komikeren Sacha Baron Cohen. Hovedpersonen er arbeiderklasseslampen Nobby, som sammen med sin James Bond-aktige bror roter seg opp i noen internasjonale spiongreier. Men ingen som har sett "Grimsby", vil prøve å gjenfortelle handlingen. I stedet vil de snakke om den scenen hvor Nobby får sin brors pung gnurt opp i ansiktet eller den hvor brødrene plasker rundt i en elefantlivmor full av sperm.

Ekle som disse scenene er, var det likevel ikke de som gjorde at jeg reagerte så sterkt. Jeg liker jo både drøy humor og Sacha Baron Cohen, jeg. Kvelden før den nevnte pressevisningen varmet jeg opp med å se "Brüno", som jeg ikke hadde sett før, og lo så godt at jeg tok et gjensyn med "Borat" i samme slengen. Begge de to filmene er minst like smakløse som de er morsomme.

Det var heller ikke de mer filmfaglige tingene som plaget meg. Hvis det bare hadde handlet om at karakteren Nobby ikke akkurat er noen ny Borat, at de fleste vitsene ville ha blitt refusert av din lokale russerevy eller at plottet ikke henger på greip, ville jeg ha glemt "Grimsby" like fort som jeg glemte "Scary Movie 5".

Det virkelige problemet er at filmen sparker nedover. Hollywood-millionæren Baron Cohen ler av – og ikke med – Nobby og den britiske arbeiderklassen han kommer fra. Disse menneskene er så hårreisende dumme, forteller han oss, at de faktisk er stolte av å være tapere. De samme som i den virkelige verden systematisk er blitt frarøvet sine muligheter for utdanning, jobb og velferd, prøver kort sagt Baron Cohen å ta fra verdigheten også.

Komikere kan slippe unna med mye – store mengder elefantsperm inkludert – men ikke hjerteløshet.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 31.03.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Grimsby": United International Pictures

Kommentarer