Det er bare å innse: Jeg ser alt for lite på TV.
Du kan knapt treffe folk uten at de skal anbefale deg en TV-serie, et TV-program eller en film. "Hva? Har du ikke sett "Skam"? Og ikke "The Knick" og ikke "Better Call Saul" og ikke "Vinyl"? Men andre sesong av "Fargo" har du vel fått med deg nå?"
"Hm, nei, jeg er nettopp ferdig med "Under the Dome"," mumler du, vel vitende om at det er en langt fra like hipp serie. "Nå tenkte jeg å endelig få sett siste "House of Cards"."
I fjor sa jeg opp den ene "kanalpakken" fra TV-pusheren min. Flere titalls kanaler forsvant over natten, men jeg merket i grunnen ingen forskjell. På vanlig TV ser jeg jo stort sett bare Dagsrevyen uansett.
Til gjengjeld er opptakeren som står under TV-en full av ting jeg kunne tenke meg å se. Det er gamle filmer, programmer om Andre verdenskrig, den Shakespeare-serien som har gått på NRK2 og en hel masse greier jeg ikke helt vet hva er. Det hoper seg opp. Snart blir jeg nødt til å slette mye av det.
Og selv om jeg som anmelder ser minst et par filmer i uken, får jeg ikke med meg alt på den fronten heller. For eksempel har jeg ennå ikke somlet meg til å se antatt essensielle saker som "The Revenant", "The Martian" og "The Hateful Eight". Alle er selvsagt bare et par fjernkontrolltrykk unna på iTunes og Canal Digital GO, men det blir gjerne til at jeg velger en dokumentar på Netflix i stedet.
Og i hyllene har jeg flere hundre DVD- og Blu-ray-disker stående. Kravet jeg pleide å stille da jeg var som ivrigst på å kjøpe dem, var at de skulle være verdt å se mer enn én gang. Det er med andre ord en kvalitetssamling, full av klassikere og "special editions" og slikt man kan få mye ut av å fordype seg i. Likevel tar jeg meg stadig oftere i å tenke at det er på høy tid å stue vekk alt sammen.
På datamaskinen og diverse backup-enheter ligger dessuten et ukjent antall filmer jeg en gang i tiden lastet ned fra The Pirate Bay. Den slags har jeg selvsagt sluttet med for lengst, men filmene ligger nå en gang der. Og flesteparten er akkurat like severdige ennå.
Og nå har jeg ikke engang nevnt YouTube og alle de andre tidstyvene der ute på nettet.
I det hele tatt: Det skorter ikke på valgmulighetene når kvelden kommer og man bare vil slappe av litt i sofaen.
Men ofte ender det med at jeg går en tur i stedet.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 26.05.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Martian": Twentieth Century Fox Norway
Kommentarer
Legg inn en kommentar