Grønn i trynet

The Green Inferno
USA 2013
Regi: Eli Roth
Manus: Eli Roth, Guillermo Amoedo
Skuespillere: Lorenza Izzo, Ariel Levy, Aaron Burns, Daryl Sabara, Kirby Bliss Blanton, Magda Apanowicz, Sky Ferreira, Nicolas Martinez, Ignacia Allamand, Richard Burgi, Ramon Llao, Antonieta Pari, Matias Lopez
Musikk: Manuel Riveiro
Aldersgrense: 18 år

TERNINGKAST 2

Hvis du aldri har sett en italienskprodusert kannibalfilm fra 1970- eller 80-tallet, kan du prise deg lykkelig. De fremste kjennetegnene for denne ufyselige, lille skrekksubsjangeren – "Cannibal Holocaust" (1979) og "Cannibal Ferox" (1981) er to av titlene du ikke bør oppspore – er ekstrem vold, seksuell sadisme og en generelt misantropisk tone. "The Green Inferno" er Eli Roth ("Hostel") sin hyllest til råttenskapen.

Det beste man kan si om filmen, er at Roth ikke later til å ta den veldig seriøst. Selv når alt er på sitt mest grusomme, må han liksom bare klemme inn en vits. Og at håndtverket er klønete, skuespillet slett og plottet tynt – en gruppe regnskogaktivister styrter i Amazonas, blir tatt til fange av hodejegere og, vel, torturert og spist – er i grunnen bare i forbildenes ånd. Problemet med "The Green Inferno", er mangelen på atmosfære.

Der originalene var så grimme at man formelig kunne kjenne stanken av fuktig jungel og råtnende kjøtt, er det bare sadismen som skiller denne fra en hvilken som helst billig tenåringsskrekkis. Ikke er det spennende og ikke blir man skremt. Jeg ville aldri anbefale "Cannibal Holocaust" til noen. Men se heller den enn "The Green Inferno".

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.05.16
© Roy Søbstad