... men er det kunst?

Rufus Wainwright
Take All My Loves: 9 Shakespeare Sonnets
(Deutsche Grammophon)

TERNINGKAST 3

Etter et tiår hvor han har brukt mer tid på film, teater, ballet og opera enn konvensjonell populærmusikk, kommer det ikke som noen bombe at Rufus Wainwright nå har tonesatt kjærlighetsdikt av William Shakespeare. Anledningen er 400-årsmarkeringen av dikterens død og spennvidden i prosjektet er det ingenting å si på.

Wainwright synger ikke på mer enn tre–fire sanger. I stedet overlater han kvinnestemmene til den østerrikske sopranen Anna Prohaska og lar skuespillerne Carrie Fisher, Helena Bonham Carter og William Shatner stå for resitasjonen. Blant albumets mange odde innslag er "Sonnet 23" fremført som støyende rock, "Sonnet 66" som noe skrevet av Kurt Weill og "Sonnet 29" som en 60-tallsaktig poplåt med vokal av Florence Welch. Men stort sett går det i klassisk arrangerte, gjerne svært teatralske små snutter.

Jeg skal ikke lyve. For en pop- og rocklytter er mye av denne musikken vanskelig å forholde seg til. Likevel våger jeg å påstå at flere enn meg vil få en ujevn lytteopplevelse og at enda flere vil bli frustrerte når store deler av tekstene drukner i overdådige arrangementer. Og, ja, jeg tar meg i å savne den fine, melodiske singer-songwriteren Rufus Wainwright en gang var.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.05.16
© Roy Søbstad