Her er filmene du har gått glipp av så langt i år.
Kalenderen viser sankthansaften. Det betyr at tiden er inne for å ta et tilbakeblikk på kinoåret så langt.
Blant de amerikanske storproduksjonene stiller "The Revenant" i en klasse for seg. Med en forslått Leonardo DiCaprio kravlende rundt på alle fire i ødemarken, redefinerer dette virtouse stykket film westernen som primitivt, eksistensielt drama.
"Spotlight", om det journalistiske gravearbeidet som satte i gang opprullingen av sexovergrep innenfor Den katolske kirken, kunne neppe ha vært mer forskjellig. Men takket være nettopp filmens nøkterne uttrykk – ingen store fakter, bare solid ensembleskuespill og grundig historiefortelling – oppleves den minst like besettende.
Det samme kan på ingen måte sies om den stadig pågående flommen av superheltfilmer. At spydige, metahumoristiske "Deadpool" står igjen som sjangerens mest minneverdige dette halvåret, sier egentlig mest om hvor overlessede og selvhøytidelige resten av dem har vært.
Voksne med sans for det eventyrlige, bør heller sjekke ut "Tale of Tales". Disse italienske folkefortellingene fra 1600-tallet oppleves nesten like forfriskende som de er burleske. Og de som er ute etter et iskaldt gys – og er velsignet med sterk mage – kan ta sjansen på "The Neon Demon".
Men noen ganger er det de mest smålåtne filmene som gjøre sterkest inntrykk. Den sorte islandske komedien "Stabukker", for eksempel, er korthugd og effektiv som en av Snorres kongesagaer. Kun georgiske "Corn Island" – halvt fabel og halvt krigsfilm, som den er – har føltes mer tidløs.
Det norske filmåret har så langt ligget på et solid, men litegrann kjedelig terningkast 3- og 4-nivå. Mest positivt har Erik Skjoldbjærgs "Pyromanen" skilt seg ut. Og siden den utspiller seg på Finsland, er det selvsagt litt ekstra stas sett med sørlandske øyne.
"Marnie – Min hemmelige venninne", "Den lille prinsen" og "Jungelboken" har vært blant de få filmene både store og små kan ha like mye glede av. Den første er japansk tegnefilmmagi av fineste sort. Den andre lykkes i å være både poetisk, klok og morsom på én og samme tid. Og den tredje er en muskuløs oppdatering av Disneys 1967-klassiker som fungerer mye bedre enn den har noen rett til.
Alle tre kan få noen og enhver til å ønske seg tilbake til 10-årsalderen.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.06.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Revenant": 20th Century Fox
Kommentarer
Legg inn en kommentar