Hedvig Mollestad Trio
Black Stabat Mater
(Rune Grammofon)
TERNINGKAST 5
Mye av den tøffeste musikken her til lands, lages for tiden av band som opererer i grenselandet mellom rock og jazz. Hedvig Mollestad Trio har, med sine fem album siden 2011, ligget helt i forkant av trenden. De er dessuten blant de aller tøffeste.
Veldig originale kan de riktig nok ikke sies å være. Improvisasjonsbaserte rocktrioer har hørtes ut som dette helt siden The Jimi Hendrix Experience sine dager. Det er lett å høre likhetene mellom "Black Stabat Mater" og for eksempel King Crimson-albumet "Red" (1974) eller et utall Motorpsycho-utgivelser fra de siste 25 årene, for å si det sånn. Ingen andre kunne likevel ha gjort akkurat det gitarist Hedvig Mollestad Thomassen, bassist Ellen Brekken og trommeslager Ivar Loe Bjørnstad gjør. Til det er uttrykket deres for avhengig av personlig kjemi.
Gitaren tar den rollen som vanligvis ville ha gått til en vokalist. Rytmeseksjonen er en kurv full av illsinte klapperslanger. Og hele veien fra de mange Black Sabbath-aktige riffene til partiene med kontrollert kaos og tilbake igjen, kan lytteren ha like stort utbytte av å fokusere på enkeltinstrumentene som på samspillet mellom dem. Opplevelsen minner uansett om å bli sugd inn i et sort hull.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 17.06.16
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar