Kommentar: Siste natt med gjengen


Og alle var enige om at det hadde vært en fin gjenforeningsfest.

En Quart-mimrefestival er noe av en selvmotsigelse. Quart pleide tross alt å handle om sommer og fest og ungdom og den beste nye musikken og alt som ikke har noe som helst med nostalgi å gjøre. Men, ja, det er rart hvor mye ting kan forandre seg på 10–15–20 år.

Tirsdag og onsdag denne uken satte de italienske cruiseturistene vel så sterkt preg på Kristiansand som festivalen. Og, i motsetning til i gamle dager, var folk kledd etter forholdene, det var ingen knuffing i køene og det var ikke engang tilløp til noen form for skandaler.

Gårsdagens festglade ungdommer er blitt dagens kravstore 40-åringer, nemlig. Noen sutret over at festen var lagt til to ukedager utenfor fellesferien. Andre sutret over at programmet ikke bød på de virkelig store artistnavnene. Men det er lett å forstå hvorfor det måtte bli slik. På fredager og lørdager måtte Quart ha konkurrert med de store europeiske festivalene – om både artister og publikum – og Foo Fighters, Coldplay og Kanye West ville ganske enkelt ha kostet for mye.

At LCD Soundsystem, Underworld, Leftfield og Basement Jaxx ble stående øverst på plakaten, gir dessuten mening. Det var på Quart disse artistene og den typen dansbar elektronisk musikk de representerer, først ble introdusert for et allment publikum her til lands. Likevel, de viser bare en liten del av bredden festivalen pleide å ha.

Ganske mange av oss gikk for eksempel på Quart for å høre god rock. Og ikke et vondt om verken Mercury Rev, Bob Hund eller de lokale heltene i Flying Crap, men de alene var ikke nok til å forsvare den stive billettprisen. Og hip hoperne fikk nøye seg med Tommy Tee og gjengen mens metallfolket ikke fikk noe i det hele tatt.

På den annen side handlet Quart alltid om mer enn bare musikken. Sant å si var det mange som ikke brydde seg om konsertene i det hele tatt. Og selv om det gamle jungelordet "Det er alltid godt vær under Quart" ikke holdt helt stikk denne gangen, virket alle enige om at det ble en veldig trivelig gjenforeningsfest, tross alt.

Under konsertene slo de dristigste seg løs med moves de neppe hadde slått seg løs med siden 90-tallet. Mellom slagene samlet folk seg ute på Odden, hvor det krydde av kjente ansikter og man kunne kjekle om hvilket år Morrissey spilte eller hva halvliteren egentlig kostet i -96. Der og da var det som om de vonde årene 2007, 2008 og 2009 aldri hadde funnet sted.

Og hvis Underworlds "Born Slippy" – et generasjonsanthem hvis jeg noen gang har hørt et – virkelig ble den aller siste Quart-låten, er det vanskelig å tenke seg en mer passende avrunding.

Takk for alt, gamle quadradurmusival. Nå kan du endelig hvile i fred.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.06.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra Underworld-konserten: Tor Erik Schrøder

Kommentarer