Country à la Tyler

Steven Tyler
We're All Somebody from Somewhere
(Big Machine)

TERNINGKAST 3

Steven Tylers første soloalbum blir markedsført som en countryplate, men høres ikke ut som en. Til det er Aerosmith-vokalisten for mye av en bajas. Her har han både steelgitarer og banjoer og feler og drahjelp fra T Bone Burnett, men klarer likevel å produsere og synge flesteparten av låtene halvt i hjel. Ingen kommer noen gang til å forveksle Steven Tyler med George Jones, for å si det sånn.

Låtmaterialet hans er dessuten helt vilt ujevnt. Åpningssporet "My Own Worst Enemy", en slags selvironisk selvhjelpslåt, lover såpass godt at mild skepsis for en stakket stund blir erstattet av mild håpefullhet. Dessverre skal det snart vise seg at vi for hver lettbente, likandes heartland-rocker ("Somebody New") må betale i form av grufulle powerballader ("Only Heaven") og nedrig bro-country ("Red, White & You"). At Tyler har hengt på en nyinnspilling av Aerosmiths "Janie's Got a Gun", svekker ikke akkurat inntrykket av at han prøver å tekke alt for mange.

Men slik må det kanskje bare bli når mannen på omslaget i en alder av 68 later til å være like oppmerksomhetssyk som han alltid har vært. Og "We're All Somebody from Somewhere" er faktisk lettere å like enn de siste albumene til bandet hans.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.08.16
© Roy Søbstad