Så fjern, så nær

Under kirsebærtrærne
Japan 2015
Originaltittel: An
Regi og manus: Naomi Kawase
Skuespillere: Kirin Kiki, Masatoshi Nagase, Kyara Uchida, Miyoko Asada, Etsuko Ichihara, Miki Mizuno
Musikk: David Hadjadj
Aldersgrense: Tillatt for alle

TERNINGKAST 4

I et stille hjørne av storbyen driver Sentarô en liten dorayaki-bod. Dorayaki er en type japanske pannekaker fylt med bønnesyltetøy. Sentaro spiser dem ikke selv. Han foretrekker øl. Dagene går sin grå gang inntil underlige, gamle Tokue dukker opp for å søke jobb. Hun skal ganske snart lære Sentarô et og annet om både matlaging og livet forøvrig.

Regissør Naomi Kawase, som er noe av en filmfestivalfavoritt, er flink til å fange de små, hverdagslige tingene: vannet som sakte renner av bønnene, pannekakene som hever seg på stekeplaten, Tokues glimt i øyet når hun småprater med jentene som stikker innom boden på vei til og fra skolen. Fint spilt er "Under kirsebærtrærne" også. Selv om handlingen finner sted langt unna og ikke et eneste vestlig ansikt er å se, oppleves filmen aldri som annet enn nær og tvers gjennom troverdig.

Det vil si: Kawase er nær ved å tippe over i det skillingsviseaktig sentimentale når Sentarôs og Tokues hemmeligheter omsider kommer til overflaten. Da blir det mye dempet pianomusikk og løv som suser i vinden. Likevel, det skal et hardt hjerte til for ikke å bli grepet av denne enkle, allmennmenneskelige historien fra en liten bod på den andre siden av kloden.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 04.08.16
© Roy Søbstad