Etter katastrofen

Nick Cave & The Bad Seeds
Skeleton Tree
(Bad Seed/Playground)

TERNINGKAST 5

Det er umulig å snakke om "Skeleton Tree" uten å først sette det i kontekst. Innspillingen av albumet var kommet halvveis i fjor sommer, da Nick Caves 15 år gamle sønn Arthur brått og brutalt døde. Cave har alltid sunget om livets mørkeste sider. Men her har sangene hans fått en klangbunn av noe virkelig, ufravikelig og nesten uutholdelig smertefullt.

Musikalsk er "Skeleton Tree" for en mer innadvendt forlengelse av "Push the Sky Away" (2013) å regne. Produksjonen er intim og atmosfærisk, låtene nærmere besvergelser enn tradisjonelle komposisjoner, musikken først og fremst en kulisse for Caves ord. Og selv om meningsinnholdet i de frittflytende tekstene ikke alltid er lett å få tak i, hersker det aldri tvil om at vi lytter til en knust manns forsøk på å finne mening. “They told us our gods would outlive us," synger Nick Cave. "But they lied.”

Når de mørke høstkveldene kommer, er det ingenting vi nordmenn liker bedre enn å krype opp i sofakroken med en melankolsk koseplate. "Skeleton Tree" er ikke en slik. Albumet har sine øyeblikk av skjønnhet, for all del. I sum kan det kanskje til og med kalles oppbyggelig. Men dette er definitivt et tilfelle av at man må ta det gode med det onde.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.09.16
© Roy Søbstad