Filmblogg: Å leve med det

Den nye filmen til Nick Cave handler om å leve videre etter at det verste har skjedd.

Cinematekets visning av "One More Time with Feeling" forrige torsdag fikk en uventet avrunding. I stedet for å ta første buss hjem, samlet nesten hele publikum seg i små klynger på gaten utenfor Aladdin. Der ble de stående, lenge, og diskutere filmen. Alle følte behov for å snakke om det de hadde sett.

"One More Time with Feeling" er i utgangspunktet en dokumentar om innspillingen av det nye Nick Cave & The Bad Seeds-albumet "Skeleton Tree". Dokumentarer om rockstjerner og albuminnspillinger går det 13 på dusinet av. Det som gjør at denne skiller seg ut, er omstendighetene den ble laget under.

En av Nick Caves tre sønner, 15 år gamle Arthur, døde i en fallulykke i fjor sommer. Og siden Cave er den artisten han er, ville det være umulig for ham å skrive nye sanger som ikke var preget av tragedien. Samtidig var det utenkelig for ham å snakke med pressen om noe så personlig. Løsningen på dilemmaet ble å lage en film.

Nick Cave har opp gjennom årene vært involvert i en god del filmer. Noen av dem har selvsagt vært konsertopptak og turnédokumentarer og slikt som først og fremst er av interesse for langt fremskredne fans. Men han har også skrevet manus til to svært severdige fiksjonsfilmer, "The Proposition" (2005) og "Lawless" (2012), og sammen med sin høyre hånd Warren Ellis laget musikk til en håndfull andre. Mest interessant i denne sammenhengen er likevel "20,000 Days on Earth" (2014).

Den gir seg ut for å vise en dag i livet til Nick Cave. Men det som later til å være en dokumentar, er i realiteten et manusbasert, gjennomregissert essay om kreativitet. Til sammenligning er "One More Time with Feeling" ekte inntil det smertefulle.

Regissør Andrew Dominiks bilder er sobre og smakfulle. Nick Cave fremstår like reflektert og velartikulert som han alltid har gjort. Men likevel er det verken bildene, ordene eller sangene som snakker høyest. Det er det de små ubevoktede øyeblikkene som gjør, øyeblikk som i sammenhengen får en voldsom emosjonell tyngde: første gang Cave åpner munnen og synger, første gang vi ser ansiktet til hans kone Susie, første gang Arthurs navn blir nevnt.

"One More Time with Feeling" er en film om bunnløs sorg. Men den viser også at livet går videre, tross alt.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.09.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "One More Time with Feeling": Cinematekene