Bernhoft & The Fashion Bruises
Kick Scene, Kristiansand
7. oktober 2016
TERNINGKAST 5
Man ser ingen sure miner på vei ut fra en Bernhoft-konsert.
Det skal godt gjøres å ikke bli imponert av Jarle Bernhoft. Her er en fyr som har gått hele den lange veien fra krampetøff rockvokalist – du har vel ikke glemt Span? – til vaskeekte, folkekjær popstjerne. Og han har gjort det ved å spille noe så unorsk som soul og funk.
På toppen av det hele har 40-åringen fra Rykkinn opparbeidet seg et publikum i denne musikkens hjemland. For et par år siden ble han sågar nominert til en Grammy der borte. Dét er et kunststykke fullt på høyde med å selge isbiter til eskimoene.
Det er når man ser ham på scenen, man forstår hvordan alt dette kan ha seg: Bernhoft har stålkontroll på alt fra band til vokal til sveis.
Bernhoft & The Fashion Bruises – gitargudinnen Hedvig Mollestad Thomassen er den man umiddelbart kjenner igjen – inntar Kick med en offensiv "Stop/Shut Up".
Og man kan uten videre slå fast at de setter en ny standard for svart amerikansk musikk fremført av kritthvite nordmenn. Denne gjengen er frekke nok til å måle krefter med noen av sjangerens ypperste navn – Stevie Wonder, Sly Stone, Prince – uten at det noen gang er i nærheten av å føles kleint. Tvert i mot låter det lekent, elegant, utvungent. Det er med et lite grøss man minnes at norsk soul en gang betydde Dance with a Stranger.
Hver eneste Bernhoft-låt er riktig nok ikke basert på melodisk gull. Men han og bandet er så flinke til å selge dem inn til oss, at ingen rekker å henge seg opp i den slags detaljer.
Dette er en sånn konsert hvor publikum bryter ut i applaus hver gang musikerne treffer "the sweet spot". For å si det sånn: Det applauderes ofte.
Hovedpersonen selv fremstår som den komplette artist. "Han e så sød," utbryter min sidekvinne når han gjør noen av sine halvt dristige, halvt ironiske "moves". En annen begynner å snufse høylydt og må søke trøst hos en venninne når han synger et vers av "Falter" uten mikrofon. I "Patience Revisited" drar han en gitarsolo så lang og frekk at selv bandkompisene utveksler lattermilde blikk.
Jarle Bernhoft var i det hele tatt "on fire" i kveld. Men noe sier meg at det ikke er et unntak for denne fyren.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 08.10.16
© Tekst og foto: Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar